Fylkestur til Troms og besøk til Svalbard: Tale i Kvænangen
Statsforvalter
Ordfører
Ráhkis buohkaide
Rakkhaat kaikki
Kjære alle sammen!
Hva oppdager man vel ikke ved en tilfeldighet? Dårlig vær fikk min turgruppe til å søke nordover, hvor vi endte på den vakre øya Skorpa – en augustdag i 2015. Stor var nysgjerrigheten: hva ville vi få oppleve her? Kongeskipet la seg til på østsiden av øya og vi gikk i land i nærheten den hvite trekirken. Så begynte turen, og vi passerte den gamle kirkegården hvor vi observerte at mange graver var godt vedlikeholdt – et vitnesbyrd om at her tok man vare på sin historie.
Vår ettermiddagstur strakte seg til 180 meter over havet, hvor vi opplevde en flott utsikt i alle himmelretninger. Tilbake til skipet gikk vi langs stranden, hvor flere dolomittforekomster ble passert. Disse steinformasjonene som aldri stopper å fascinere.
Vel om bord ble vi enige om at det hadde vært en overraskende og spesielt fin tur, og at været denne gangen hadde vært vår gode venn, siden vi hadde fått oppleve dette vakre stedet – som jeg i ettertid også oppdaget at Kronprinsparet besøkte på sin fylkestur i 2007! Så man kan vel si at vi fulgte i forsporene til den yngre garde.
Tusen takk for den varme velkomsten Kongen og jeg har fått i Burfjord i vakre Kvænangen! Det var flott å seile inn fjorden i dag, selv om ikke været er det beste. Dere bor jo, som man vet, på en skinnende "naturpærle på 70 grader nord" - som jeg altså oppdaget for ca. 10 år siden. Det er godt å være tilbake!
Og takk til alle store og små – dere som tok imot oss, dere som stod ved bodene og dere her på scenen. Vi har allerede fått et fint innblikk i livet her i kommunen deres.
Og så er det jo hyggelig å ha en programleder vi føler at vi kjenner litt, etter hennes utallige timer i sportsstudio. Deg har vi sett mange ganger på tv, Carina! Spesielt tror jeg min mann har fulgt med på det du har holdt på med i TV …
Og sammen med Frank, som har arbeidet med Kronprinsparet flere ganger – ja, da er det nesten som vi møter kjentfolk her i dag.
I år feirer vi at det er 80 år siden frigjøringen. 8. mai 1945 var en gledens dag for de fleste i Norge, men det var nok også en dag fylt av sorg og ettertanke. For mange hadde mistet så meget. Dere i Kvænangen mistet jo nesten alt. Tyskerne brente ned hus og hjem, og dere ble flyktninger i eget land. Mange bodde i svært provisoriske husvære i krigsårene. Vi kan bare forestille oss hvor redde de må ha vært. Syv kvænangsværinger mistet livet. Alle her i Kvænangen ble påvirket av de fem vanskelige årene.
Det må, på en måte, ha vært godt å komme hjem i 1945 – og samtidig svært vemodig å se alt ligge øde. Klarer vi å lære noe av krigen og av frigjøringen?
Kanskje har vi lært at fred og frihet betyr alt? At vi ikke kan ta friheten for gitt, men kjempe for den hver eneste dag. At vi må verne om demokratiet og våre verdier. Og at et samfunn som vårt måles på hvor godt majoriteten tar vare på, og samarbeider med våre minoriteter.
Dette vet dere mye om, både i hverdag og fest – i en kommune med "de tre stammer" – det kvenske, det samiske og det norske, som også reflekteres i kommunevåpenet.
Fornorskningen er et mørkt kapittel i historien om vårt land, slik også her i Kvænangen. Sannhets -og forsoningskommisjonen klarte å løfte frem den uretten som ble begått, og Stortinget vedtok en offentlig unnskyldning til samer, kvener og skogfinner.
Jeg håper dette store og viktige arbeidet kan rette opp noen av feilene som ble begått, og at vi alle kan lære av dette. At vi kan leve godt sammen, slik dere gjør, i et mangfoldig fellesskap.
Det er derfor gledelig å se og høre at de unge stolt tar tilbake sitt språk, sin kultur og sin historie. Slik skapes identitet. Identitet og stolthet smitter – fra oss som enkeltpersoner, og ut i lokalsamfunnet, som her i mangfoldige Kvænangen.
Dere er heldige som bor på et så vakkert sted, selv om vi ikke ser så mye av det i dag. Med et stort kulturelt fellesskap og med store muligheter for å leve gode og bærekraftige liv sammen.
Jeg er svært glad i å være i nord. Fortellingen om livet i nord handler ofte om skjønnhet og brutalitet. Om det vakre fjellet – men like mye om de voldsomme naturkreftene fjellet representerer. Det handler om nøysomhet, om kjennskap og respekt for natur og historie, og om å ta vare på hverandre. Kunnskap og erfaring fra livet i nord gir dannelse. Det handler om hvorledes vi oppfører oss i den verden vi lever i. Den nord-norske dannelsen er et forbilde vi alle kan lære litt av, tror jeg!
Kjære alle sammen, tusen takk til alle dere som har stått på i lang tid for å forberede besøket vårt. Det ligger mye omtanke bak en dag som denne, og Kongen og jeg setter stor pris på det vi har fått oppleve.
Nå gleder vi oss til å se og høre resten av programmet, og til å lære enda litt mer om Kvænangen!
Tusen takk.