Offisielt besøk fra Frankrike: Hans Majestet Konges tale

President Emmanuel Macron 
Fru Brigitte Macron 
Eksellenser 
Kjære alle sammen  

Det er en stor glede for Dronningen og meg å ønske dere hjertelig velkommen til Norge.  
Gleden over å være sammen preges imidlertid av et bekymringsfylt bakteppe.  

Vår verden er nok en gang rammet av fiendskap og konflikt. Mens vi samles her i dag er situasjonen i Midtøsten alvorlig og uavklart. 

Russlands brutale krig mot Ukraina minner oss på at frihet ikke kan tas for gitt. Den må vi i Europa sammen kjempe for hver dag.  

Norge verdsetter Frankrikes tydelige lederskap for å bygge europeisk samhold og solidaritet.  

Frihet og demokrati er forutsetninger for menneskelig utfoldelse og fellesskap.  
 
Det fransk-norske vennskapet har sprunget ut av dette verdifelleskapet, og det har blitt stadig tettere gjennom årenes løp – innen næringsliv, utdanning og kultur.   
 
Vi har mange gode minner fra våre egne reiser til Frankrike – ikke minst fra statsbesøket i 2000.  

Jeg tror nok jeg taler på vegne av svært mange når jeg sier at Frankrike for nordmenn er ensbetydende med det gode liv.  
 
Menneskene og måltidene. Naturen og kulturen. Historien og hverdagslivet.  
 
Mange av oss besøker dere ofte – det gjelder ikke minst Dronningen — og kommer hjem med gode minner for livet.  
 
Våre land deler mye historie. Vikingene, våre norske forfedre, ga navn til Normandie – dessverre ikke bare på grunn av deres positive innflytelse.  

Det hadde derimot de franske opplysningsfilosofene noen hundre år senere. De inspirerte utformingen av den norske grunnloven fra 1814, og starten på vårt selvstendige Norge.  

Og under 2. verdenskrig kjempet franske og norske soldater side om side, i slaget om Narvik i 1940, og under landgangen i – nettopp Normandie – fire år senere.   

For kultur danner fellesskap. Mens våre klassiske kunstnere som Edvard Munch og Claude Monet, Pierre Bonnard og Harriet Backer stadig gjenoppdages, fornyes smaken for hverandres kultur  gjennom både film og litteratur.  
 
Dere leser Jon Fosse og Jo Nesbø, og vi leser Annie Ernaux og Virginie Despentes. For eksempel Kronprinsessen, som er en stor fan av den siste. Og det er ikke lenge siden professor Jean-Luc Marion holdt det første Fossefordraget – her på Slottet.  

Mat er også kultur, og selv om norske mattradisjoner nok ikke kan konkurrere med fransk gastronomi, er Norge faktisk det landet som har vunnet flest Bocuse d'Or-medaljer gjennom tidene.  

I dag har vi norske vinbønder i Frankrike, og franske munker som lager ost i Norge.  
Vi har sportsidioter i begge våre land, og vi heier oss hese på både syklister og skiskyttere og håndballspillere – for å nevne noen grener vi konkurrer i.  

Og så kommer vi ikke utenom OL i Paris i fjor. Dronningen og jeg, som så mange andre i Norge, satt klistret foran skjermene våre og fikk storøyd med oss en fantastisk åpningsseremoni og imponerende sportslige prestasjoner – ikke minst fra vertslandet. 
 
Det store folkelige engasjementet under OL og Paralympics gjorde inntrykk på Kronprinsparet, som var til stede under flere av øvelsene. Frankrike klarte på mesterlig vis å binde sammen kultur og idrett – og det midt i en levende hovedstad.   

Alt sammen er verdifulle bidrag til økt kontakt mellom våre to folk. Samarbeid og vennskap over landegrensene bidrar til å skape fred og forståelse – som vi trenger mer enn noen gang.   
 
Frankrike og Norge har et nært næringssamarbeid. Faktisk har den totale handelen doblet seg de siste ti årene, mye takket være energisektoren.  

Norske råvarer og norsk gass er fremdeles viktig for fransk og europeisk energisikkerhet og verdikjeder.  

Men fransk og norsk næringsliv finner sammen på stadig nye områder, og selskaper fra våre to land bidrar til grønn omstilling, innovasjon og nye løsninger på vår tids aller største utfordring, klimaendringene.  

En utfordring vi forpliktet oss til å møte gjennom Paris-avtalen for ti år siden, hvor også Frankrike viste et stort internasjonalt lederskap. Skal vi lykkes i å løse klimakrisen og andre globale utfordringer, må vi støtte aktivt opp om FN og multilaterale løsninger.   

Å sikre akademisk frihet – åpen og fri forskning, er helt grunnleggende.  

Frankrike var vertskap for FNs tredje havkonferanse i Nice for kort tid siden, hvor Kronprinsen og en stor norsk delegasjon deltok – og hvor han møtte dere. Dette var nok et tydelig bevis på Frankrikes sterke engasjement i disse spørsmålene – et engasjement vi verdsetter og fullt ut deler.  

President, jeg vil med dette utbringe en skål for den franske republikkens president, for det franske folk, for det fransk-norske vennskapet, og de sterke båndene og verdiene som knytter oss sammen.

Skål!