Gratulerer med dagen!

Fakta om feringen av 17. mai

1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim. 

1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.

1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.

1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag. 

1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.

1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.

1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.

1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.

1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.

1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. 

1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.

2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.

2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.

Det er tradisjon at Kongehuset hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.