17. mai
Fakta om feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.

Gratulerer med dagen!
Endelig kunne hele Norge feire 17. mai på tradisjonelt vis igjen. Det gjaldt også Kongefamilien, som kunne hilse hele 130 Oslo-skoler fra Slottsbalkongen.
Etter to år uten barnetog og mange av de andre hyggelige tradisjonene som fyller feiringen av nasjonaldagen, var det ekstra fint å kunne hilse barnetoget i år.
Det var skolene Høybråten og Slemdal som hadde den store æren av å gå først i årets tog. Det er gjerne skoler som jubilerer som får lede an i toget, og både Høybråten og Slemdal fyller 100 år i 2022.
Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Foto: Annika Byrde / NTB
Da begynnelsen av barnetoget ankom Slottsplassen, lød både «Kongesangen» og «Ja, vi elsker» før barna strømmet inn over plassen. Rekordmange 130 skoler deltok i år, og anslagsvis 60 000 barn.
Flagg og faner senkes når skolene passerer Kongefamilien på Slottsbalkongen. Foto: Annika Byrde / NTB
Hele 130 skoler går i barnetoget i Oslo i år. Foto: Annika Byrde / NTB
Hilste barnetoget i Asker
Kronprinsfamilien startet feiringen i Asker, der de tok imot barnetoget utenfor Skaugum fra klokken 08.15. For første gang i år er også barneskolene fra Røyken og Hurum med i toget.
Kronprinsfamilien kommer ut for å hilse barnetoget i Asker. Foto: Lise Åserud, NTB
Kronprinsesse Mette-Marit og Prinsesse Ingrid Alexandra. Foto: Lise Åserud, NTB
Historien
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som etablerte skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Tradisjonen ble etablert i 1906 har vært holdt i hevd siden. De eneste unntakene har vært i 1910, da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, ble gravlagt, i krigsårene 1940–1944 og under koronapandemien 2020-2021.
Kong Harald på Slottsbalkongen 17. mai for første gang - i 1938. Ukjent fotograf, De kongelige samlinger
I dag er feiringen av 17. mai nært knyttet til barnetoget, men slik har det ikke alltid vært.
Fakta om feringen av 17. mai
1814: Grunnloven blir utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
1815: Den antatt første markeringen av 17. mai finner sted i Trondheim.
1828: Kong Carl Johan, Konge over Norge og Sverige fra 1818 – 1844, legger ned forbud mot å feire Grunnlovsdagen. Han så markeringen som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige.
1829: Den svenske stattholderen von Platen setter inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Det såkalte "Torgslaget" vakte harme og førte etterhvert til at forbudet mot feiring ble opphevet.
1836: Stortinget holder 17. maifest for første gang. Dette regnes som innstiftelsen av 17. mai som nasjonaldag.
1845: Kong Oscar I har en helt annen holdning. Ved feiringen av 17. mai i Kristiania i 1845 hilser Kongefamilien ”fanetoget” fra Paleet hvor de bodde når de besøkte byen.
1869: Skolestyrer Peter Qvam får ideen til det første barnetoget. Sammen med sin venn, dikteren Bjørnstjerne Bjørnson, argumenterer han ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.
1870: Det første barnetoget går til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen.
1889: De første barnetogene besto bare av gutter. Nå går også jentene med.
1905: Rødrussen er med i 17. maitoget for første gang.
1906: Kong Haakon og Dronning Maud innstifter skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen.
1945: 202 000 skolebarn deltar i det første barnetoget i Oslo etter fem års okkupasjon.
2020: Koronapandemien legger begrensinger på hvordan nasjonaldagen kan feires på gunn av smittevern. For første gang siden 2. verdenskrig feires 17. mai uten barnetog.
2022: Koronatiltakene i Norge er over og vi kan igjen feire 17. mai på tradisjonelt vis. Rekordmange 130 skoler deltar i toget.
Det er tradisjon at Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen hvert år. Prinsesse Ingrid Alexandra er 5. generasjon som går inn i denne tradisjonen.

Aktuelle saker

Medaljemottakelse på Slottet
I var 35 mottakere av Kongens Fortjenstmedalje invitert med hver sin ledsager til Det kongelige slott. Deres Majesteter Kongen og Dronningen ønsket dem alle velkommen.

Pave Frans gravlagt
Pave Frans ble lagt til hvile i Santa Maria Maggiore etter en begravelsesmesse på Petersplassen lørdag. Hundretusener fulgte ham til graven. Kronprinsparet representerte Norge ved seremonien.